Gammel kirke i ny prakt
Enebakk kirke har utvendig gjennomgått en ”ekstrem forvandling”. Etter en grundig oppussing de siste par årene framstår kirkebygget igjen i all sin prakt. Dermed er et stort og krevende arbeid ført til en lykkelig slutt, forteller kirkeverge Grete Dihle.
Enebakk kirke er fra 1100-tallet, og er en av de mest særpregede middelalderkirkene i landet. ”Hadde denne kirken stått i Italia ville den vært full av nordmenn som klappet i hendene!” Det sa arkeolog i Akershus, Ola Rønne, under et besøk i kirken i sommer. Kirken er forholdsvis lite forandret, og har et meget rikt og godt bevart interiør. Men utvendig har den vært preget av tidens tann, og behovet for oppussing har vært sterkt.
For tre år siden ble dette tatt tak i, og de siste par årene har det vært gjennomført et omfattende restaureringsarbeid. Vegger, tak, loft og tårn er fornyet, eller rettere sagt: ført tilbake til oppringelig stand. Det har vært utført faglig krevende arbeid både på tak og vegger. For eksempel måtte den gamle malingen fjernes og ny kalkmaling påføres. Tårnet måtte heises ned på bakken for at en del av trekonstruksjonen fra 1500-tallet skulle fornyes.
Utvendig framstår kirken nå så god som ny – tross sin alder på 900 år, sier kirkevergen. Enebakk kirkelige fellesråd er takknemlige for midler fra kommunen og Opplysningsvesenets Fond. Søndag 19. september kl. 14.00 skal det markeres at arbeidet er avsluttet. Vi ønsker å vise fram det flotte arbeidet som er utført med det fredete middelalderbygget, sier Grete Dihle.