Enebakk har i alle tider vært en jord- og skogbrukskommune, og bærer fortsatt preg av dette.  Fra ca 1960 startet utbygging av flere større boligfelt, men fortsatt ligger det store sammenhengende jord- og skogbruksarealer og preger kulturlandskapet på Øyerens vestre side.

Det er totalt 283 landbrukseiendommer med jord eller skog, eller begge deler, registrert i Jordregisteret for Enebakk.  Det er 26.568. dekar fulldyrka jord og 4.250 dekar beiteareal.  Mange jordbrukarealer blir leid bort til en nabo - så det er ca 90  landbruksforetak som produserer korn, gras og/eller kjøtt/melk.  Landbruket i Enebakk preges av kornproduksjon, i alt 20.000 dekar, som utgjør 75% av fulldyrka jord.  Resten er eng og beite.

I dag er det melkeproduksjon på 6 gårdsbruk - i 1985 var det 37 gårder med melkeku.  1 gårdsbruk med hjort, 1 gård med eggproduksjon og flere med sau..  Landbruksnæringen har endret seg fra å være et familiebruk til å være en deltidsarbeidsplass for en person.  Flere bønder tenker utradisjonelt og kombinerer matproduksjon med tilleggsnæringer, det kan være kafe, galleri, utstillinger, selskapslokaler, camping, selvplukk av bær, besøksgård, inn på tunet, grønn omsorg, ridesenter, sagbruk og juletreproduksjon.  Ett gårdsbruk er lagt om til golfbane.

Et aktivt og livskraftig landbruk er med på å sikre et åpent og variert kulturlandskap.  Gjennom forskrifter, veiledning og økonomiske virkemidler, blir det lagt stor vekt på å bevare kulturlandskapet og miljøvennlig drift.  Det er også viktig å ta vare på gamle byggetradisjoner.  Videre å ta vare på eller tilbakeføre brønner og dammer for å opprettholde eller tilbakeføre det biologiske mangfoldet når det gjelder planter, urter, insekter, salamandere og fugleliv.  Jordbruksarealer skal ikke planeres og bekker skal ikke lukkes, kantvegetasjon og åkerholmer skal ikke sprøytes men skjøttes.  Et variert landskapsbilde kommer bygdas innbyggere til gode, og vil være et mulig grunnlag for utnyttelse av gården som en ressurs til f.eks. bygdeturisme.

I løpet av de siste  årene har også jordarbeidingen endret seg - tidligere var det god agronomi å høstpløye alt kornareal og der enga skulle pløyes opp. I dag ligger 60-75 % av kornarealene i stubb gjennom vinteren og det harves, pløyes eller direktesås om våren.  Dette for å redusere erosjon og at den beste jorda med næringsstoffer renner ut i bekker og vassdrag.  Alle bønder er pålagt å ha  årlig gjødslingsplan som fører til korrekt gjødsling og ikke overdosering av gjødsel, slik at overflødig næring renner ut i vassdrag.  Videre er de pålagt å føre plantevernjournal.  Dette må ajourføres fortløpende.  For kjøp og bruk av plantevernmidler må brukeren ha autorisasjon.  Det er idag 80 gyldige autorisasjonsbevis i Enebakk.