Kommunen er pålagt tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne slik at barnet sikres et likeverdig tilbud. Du kan søke kommunen om individuell tilrettelegging i barnehagen. 

Søknad om individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne er knyttet til §37 i Barnehageloven som sier at «Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne».

Vurderingen om et barn har behov for individuell tilrettelegging i barnehagen er todelt. Kommunen må fastsette at et barn har nedsatt funksjonsevne, samtidig som at det må foreligge en vurdering om barnehagen har mulighet til å tilrettelegge som spesifisert i barnehageloven §2: «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur».  

Det er viktig å presisere at det at et barn har nedsatt funksjonsevne er ikke ensbetydende med at barnet trenger særskilt tilrettelegging. Tilretteleggingsplikten forutsetter at funksjonsnedsettelsen medfører at barnet ikke kan nyttiggjøre seg av det ordinære barnehagetilbudet. I noen tilfeller vil barnets tilretteleggingsbehov kunne dekkes ved at barnehagen uformer det ordinære tilbudet på slik måte at alle barna har like muligheter til deltakelse og utfoldelse.

Tilretteleggingsplikten etter § 37 knytter seg til enkeltbarn. Det innebærer blant annet at bestemmelsen ikke gir hjemmel til å gi et generelt tilskudd til barnehagen eller midler til en gruppe barn i barnehagen.

Hva er nedsatt funksjonsevne?

I forarbeidene til barnehageloven § 37 har departementet sagt følgende om innholdet i begrepet «nedsatt funksjonsevne»: «Nedsatt funksjonsevne trenger ikke i seg selv å utgjøre en funksjonshemning. En sosial, relasjonell forståelse er lagt til grunn for begrepet funksjonshemning. Dette innebærer at funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.» Videre er det uttalt at nedsatt funksjonsevne er definert som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner». Noen eksempler på hva som vil omfattes er nedsatt syn eller hørsel, nedsatt bevegelsesfunksjon, hjertesykdommer, lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret. Nedsatt kognitiv funksjonsevne, som innebærer redusert evne til mentale prosesser som språk, hukommelse, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaringer, er også omfattet (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 91).

Kommune gjør en konkret og individuell vurdering av barnehagetilbudet, barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov.

Hva er tilrettelegging?

Tilrettelegging kan være endring av bygg for å tilpasse barnets behov eller støtte til utstyr som barnet trenger for å dra nytte av barnehagetilbudet. Tilrettelegging kan også være ekstra bemanning, opplæring av ansatte eller andre tiltak som er nødvendige.

Hva barnet har behov for må vurderes konkret i hver enkelt sak. Det må vurderes hvilken situasjon barnet er i og hvilken nytte tiltaket vil ha for barnet. De konkrete tilretteleggingstiltakene skal være hensiktsmessige, for å imøtekomme behovene barnet har.

Krav til dokumentasjon

Det er ikke noe krav om sakkyndig vurdering i saker der barnet har behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet etter barnehageloven § 37.

Det følger av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at den som fremsetter et krav om individuell tilrettelegging på forespørsel må kunne dokumentere at vedkommende har nedsatt funksjonsevne og eventuelle behov. Men et krav til dokumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å vurdere behovet for individuell tilrettelegging. Dokumentasjonen skal ha relevans ved en vurdering av behov for individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt s. 181).

Selv om begrepet nedsatt funksjonsevne skal forstås vidt, er det lagt til grunn i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at den skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 180). 

Hva blir vurdert i behandling av søknader?

  • Har barnet en funksjonsnedsettelse som kan dokumenteres? (nedsettelsen må være av en viss varighet og omfang)
  • Medfører funksjonsnedsettelsen at barnet ikke får utbytte av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn?
  • Kan barnets tilretteleggingsbehov avhjelpes ved at barnehagen utformer det ordinære tilbudet som gir alle barna like muligheter til deltakelse?
  • Har barnet vedtak om spesialpedagogisk hjelp jf. Barnehageloven §31?

Hva er forskjellen mellom tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp? Se veileder fra Utdanningsdirektoratet.

Skillet mellom tilrettelegging av barnehagetilbudet og spesialpedagogisk hjelp (udir.no)

  • Er saken opplyst tilstrekkelig? I tilfeller der det er usikkerhet om forholdene i saken, vil kommunen be om flere opplysninger.
  • Barnets beste - barnets beste er et rettslig prinsipp og en saksbehandlingsregel som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det skal tas stilling til problemstillinger som omhandler om barn jf. FNs barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1.

 

Meldeskjema for tilrettelegging

Det er foreldre, i samarbeid med barnehagen, som melder om behov for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet for barnet. Meldeskjema og dokumentasjon sendes Enebakk kommune, Prestegårdsveien 4 1912 ENEBAKK /v. KOS avdeling Rådgiver oppvekst.

Skjemaet kan også sendes elektronisk til Enebakk kommune - kryptert og sikkert med eDialog. Fyll ut skjemaet, og last det opp via eDialog.

Søknadsskjema om tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne

 

Behandlingstid

Behandlingstid er som regel 3-4 uker etter søknaden er mottatt. Det kan i noen tilfeller ta mer tid å behandle slike søknader hvis, for eksempel, søknadene er ufullstendige, kommunen trenger mer tid for å innhente opplysninger om enkelte saker eller det er mange søknader som blir sendt samtidig.

Foreldremedvirkning  

Foreldrene må involveres så tidlig som mulig. I tilfeller der foreldrene ikke har vært involvert, vil kommunen sende forhåndsvarsel før den fatter vedtak. Det er vanlig at foreldrene sender melding om behov for tilrettelegging for barn med funksjonsevne i samarbeid med barnehagen.

Det er ikke et krav i loven om at foreldrene må søke om tilrettelegging eller et krav om samtykke fra foreldre før kommunen fatter vedtak og setter i gang tiltak for å tilrettelegge barnehagetilbudet. Kommunen kan derimot ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten av foreldre samtykker til det jf. barnehageloven § 37 og forvaltningsloven § 16.

 

 

 

Kilder

PPT, spesialpedagogikk og tilrettelegging (udir.no)

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) - Lovdata

Lov om barnehager (barnehageloven) - Lovdata

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) - Lovdata

Barnekonvensjonen (fn.no)