Barn som pårørende

Barn og ungdom som har søsken eller foresatte med en alvorlig somatisk eller psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet, har etter lovverket rett på egen ivaretagelse og helsehjelp.

Barn og ungdom har stor omstillingsevne. Men de trenger informasjon om sykdom og utfordringer, slik at de ikke må bruke mye energi på å bekymre seg for foresatte eller søsken – og for fremtiden.

Barn og ungdom har behov for å fortsette livet sitt som før når sykdom rammer familien. De kan håndtere endringer godt, men det er viktig med åpenhet og forutsigbarhet i den grad det er mulig. 

Barnekontakt på Helsestasjon mottar meldinger, etter samtykke fra foresatte, fra blant annet Ahus, Enhet for psykisk helse og rus i kommunen samt fastleger – om barn som pårørende.

Meldingen videresendes til helsesykepleier på helsestasjon eller i skolehelsetjenesten, som tar kontakt med foresatte – for tilbud om samtale og oppfølgning av barnet/ ungdommen/ familien.

Fokus i samtalen med foresatte og/ eller barnet/ ungdommen kan være:

  • Hvilken informasjon har barnet/ ungdommen om foresatte/ søskens sykdom, hvilken informasjon anbefaler vi at barnet/ ungdommen får
  • Hvilke endringer opplever barnet/ ungdommen hos den som er syk?
  • Hvordan snakke med barn og ungdom om vanskelige tema
  • Hvordan kan barn/ ungdom oppleve å ha familiemedlemmer som er syke over tid
  • Endringer hos barn og ungdom ved langvarig og alvorlig sykdom i familien, som kan være veldig individuelt; Sinne, utagerende atferd, redsel, tilbaketrekking med mer.
  • Kartlegging av hjelpebehov for barnet/ ungdommen og foresatte
  • Tilbud om oppfølgning/ samtaler med helsesykepleier, psykiatrisk sykepleier eller psykolog, eller henvisning videre til andre i hjelpeapparatet