Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke helsen, og arbeidet er rettet mot grupper eller hele befolkningen. Folkehelse tar utgangspunkt i et befolkningsperspektiv. Oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk er alle viktige tiltak for å bedre befolkningens helse. 

Hovedmålet med folkehelsearbeidet i Enebakk er at innbyggerne skal oppleve god helse og trivsel, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Siden utgangspunktet for helse er ulikt, har ulike grupper i befolkningen forskjellig behov for tiltak. Ikke alle er friske nok eller har overskudd nok til selv å ta de helsefremmende valgene, og da er det ofte nødvendig at samfunnet tilrettelegger (Tellnes 2007).

Hvor skjer folkehelsearbeidet?

Figuren under illustrerer 10-90 regelen som viser at største delen av folkehelsearbeidet skjer utenfor helsetjenesten. Eksempelvis vil kommunens planlegging innen boligbygging, trafikk, skole og fritidstiltak ha stor betydning for folkehelsen.

Folkehelse - forebyggende og helsefremmende arb. Illustrasjon.png

Figur 1. 90-10 regelen (Wildavsky 1977) fra NOU 1998:18 Det er bruk for alle.

Folkehelseplanen i Enebakk vektlegger folkehelse som et felles ansvar, og har som mål å ansvarliggjøre alle nivåer i kommunen på tvers av virksomheter og skape felles mål for folkehelsearbeidet. God folkehelse er felles ansvar.   

 

Medvirkning

God kvalitet forutsetter at brukerens og pasientenes erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene. Brukermedvirkning er en rettighet som er nedfelt i lovverket og kan skje på ulike nivå; gjennom medvirkning i politikkutforming, påvirkning på systemnivå og individnivå (Regjeringen, 2009).

Retten til medvirkning er nedfelt i flere lovverk. Blant annet gjennom retten til ytringsfrihet i menneskerettighetserklæringen og i Grunnlovens § 100. Barns rett til å bli hørt er hjemlet i barnekonvensjonen artikkel 12. Medvirkning i planlegging er regulert ved plan- og bygningsloven, § 5-1. Folkehelseloven knytter kommunenes folkehelsearbeid til bestemmelsen om medvirkning i plan- og bygningsloven, og bidrar således til å rettsliggjøre kravet om medvirkning. At innbyggerne er aktivt medvirkende i utvikling av tiltak og får del i kunnskap, er sentralt for et godt folkehelsearbeid.

Sosial ulikhet

Overordnet mål for folkehelsearbeid blant annet å redusere sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet handler om fordeling av goder og onder i samfunnet. Det kan handle om alt fra økonomi, Sosial ulikhet - illustrasjon.pngutdanning, boforhold, rusproblematikk, og det fysiske og sosiale miljøet rundt oss.

Nesten alle faktorer som påvirker helsen, og nesten alle sykdommer og dødsårsaker finnes innenfor sosial ulikhet. For eksempel har hjerte- og karsykdommer risikofaktorer som blant annet tobakksrøyk, inaktivitet, og ugunstig kosthold. Valgene man tar knyttet til overnevnte risikofaktorer kan igjen være preget av størrelsen på lommeboka. Med god økonomi har man valgfrihet knyttet til bomiljø og deltakelse i fritidsaktiviteter. En jobb gir rutiner og rytme i hverdagen. Tilgjengelighet på sunne matvarer øker forbruket. Og vi benytter oss i større grad av nærmiljø, møteplasser og aktiviteter når de er trygge og i nærområdet.

Gunstige valg knyttet til egen helse er preget av overskudd. Dersom man strever med økonomiske problemer, lite sosial støtte fra de nærmeste og krevende boforhold er de vanskeligere å ta helsemessige gode valg. Enkeltmenneske kan gjøre mye for egen helse gjennom gunstige valg. Samtidig påvirkes disse valgene gjennom miljøet vi lever i.

Video: https://www.youtube.com/watch?v=h0HB5m73zTQ&feature=youtu.be