Mange innbyggere er klar over at det finnes forekomster av leire i kommunen. På denne siden har vi samlet litt informasjon om marin leire, kvikkleire og kvikkleireskred, og forholdene i Enebakk.
 

Hva er kvikkleire?

Under siste istid ble det avsatt store mengder leire i havet utenfor norskekysten. Da landet begynte å heve seg etter siste istid, havnet derfor store forekomster av marin leire på tørt land. Kornene i marin leire danner en slags korthusstruktur som bindes sammen av havsalt, slik at leirmassene holdes stabile.

Saltet kan over lang tid vaskes ut på grunn av vanngjennomstrømning. Da mister man «limet» som holder korthusstrukturen stabil. Slik leire kalles kvikkleire, og dersom den blir forstyrret, kan strukturen kollapse slik at leira blir flytende.
 

Finnes det kvikkleire der jeg bor?

Marin leire finnes i områder som ligger lavere enn marin grense, som er det høyeste nivået havet nådde etter siste istid. Dette nivået varierer etter hvor man er i landet. I Enebakk ligger marin grense på ca. 200 meters høyde. Kvikkleire kan forekomme i alle områder under marin grense der det finnes marin leire.

Vil du se hvilke løsmasser – dvs. løst materiale som ligger over den faste berggrunnen, f.eks. leire, jord eller morene – som finnes i Enebakk, kan du bruke karttjenesten til Norges geologiske undersøkelse (NGU) 

Her finner du også kart som viser marin grense og hvilke områder som tidligere var dekket av hav. Du kan velge kart i menyen på venstre side.

I Enebakk finnes det forekomster av tykke lag med marin leire i Kirkebygda og omegn og i Dalefjerdingen. I Ytre Enebakk består løsmassene stort sett av et tynt lag med marin leire, og den mindre tykkelsen begrenser størrelsen på et eventuelt skred. Mesteparten av tettbebyggelsen i Flateby står på morene over marin grense, som her går ca. 100-200 m på oppsiden av fylkesveien, men tykke lag med marin leire finnes i områdene nærmere Øyeren. Vær oppmerksom på at det også kan finnes marin leire under andre typer løsmasser så lenge området ligger under marin grense.
 

Er det fare for kvikkleireskred der jeg bor?

Kvikkleire er stabil og trygg å bygge på så lenge den ikke forstyrres. Typiske årsaker til kvikkleireskred er erosjon langs vassdrag og byggevirksomhet der man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til skredfare.

Er man usikker bør man utføre geotekniske undersøkelser og eventuelt nødvendige tiltak slik at stabiliteten ikke forverres. Kvikkleire kan kun påvises ved hjelp av geoteknisk undersøkelse – det er for eksempel ikke mulig å visuelt skille kvikk fra ikke kvikk leire.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet et temakart for kvikkleire, som du finner her

Kartlaget «KvikkleireFaregrad» viser faregraden, dvs. sannsynligheten for skred, innenfor en gitt kvikkleiresone. Faregraden klassifiseres som høy, middels eller lav. Det er kartlagte faresoner i og rundt Kirkebygda og i Dalefjerdingen.

Kartlaget «KvikkleireRisiko» er en kombinasjon av faregrad og konsekvensene av et eventuelt skred innenfor en bestemt kvikkleiresone. Et område som har lav faregrad, kan dermed havne i en høyere risikoklasse dersom området er tettbygd, fordi konsekvensene av et skred i tettbygd strøk kan bli alvorlige. For eksempel har Kirkebygda lav faregrad, men middels risikoklasse på grunn av bebyggelsen i området. Motsatt kan et område med høy faregrad være i en lavere risikoklasse dersom det ikke er bebygd.

Det finnes også kvikkleire utenfor de kartlagte faresonene, jf. avsnittene over om marin grense. Disse områdene vises i kartlaget «Aktsomhet marin leire».
 

Jeg skal utføre et mindre tiltak i et kvikkleireområde, hva må jeg gjøre?

Dersom man skal utføre byggetiltak i områder hvor det er eller kan være kvikkleire, enten det er i en kartlagt faresone eller ikke og uansett størrelse på tiltaket, er det svært viktig at man tar hensyn til skredfaren. Dette gjelder også for tiltak som ikke er søknadspliktige.

Kravene til sikkerhet mot kvikkleireskred og andre naturpåkjenninger er fastsatte i byggeforskriftens (TEK17) kapittel 7. 

Dersom du har sjekket forskriften med veiledere og fremdeles er i tvil om skredfaren er ivaretatt for tiltaket ditt, ta kontakt med et geoteknisk foretak.

Er det utført grunnundersøkelser der jeg bor?

Myndighetene ønsker at informasjon om utførte grunnundersøkelser skal være fritt tilgjengelig for publikum, og NGU har derfor opprettet en nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Den er under stadig utvikling, og du finner den her

Kommunen har fått utført flere grunnundersøkelser, og det jobbes med å laste opp disse til databasen.

Har du fått utført en grunnundersøkelse? Ta gjerne kontakt med ditt geotekniske foretak og hør om det er mulig å laste opp undersøkelsen til NADAG! Deling av slik informasjon er for eksempel svært verdifullt for byggeprosjekter eller ved akutte skredhendelser, og gir store besparelser for samfunnet.

 

Jeg har observert større endringer i terrenget. Kan dette være tegn på skred?

Dersom man observerer større endringer i terrenget, spesielt oppsprekking og utglidninger, må dette meldes til kommunen. Det samme gjelder dersom vassdrag har gravd i overliggende skråning, noe som skjer oftere under eller etter større nedbørshendelser.

Vi minner om at NVE har uttalt at skredfaren andre steder ikke har økt som følge av skredet i Gjerdrum, ettersom skred er isolerte hendelser som avhenger av grunn- og terrengforhold på hvert enkelt sted.