Solberg-regjeringens forslag til Statsbudsjett innebærer avvikling av SIO forsøket

Regjeringen Solberg la 12. oktober fram Statsbudsjettet for 2022 med følgende tekst: «Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene - Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene startet opp i 2016 og skulle pågå i tre år. Forsøket er senere videreført og utvidet med flere deltakende kommuner. I tråd med forsøkets formål ser det ut til at forsøket gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Kommunene som deltar melder om gode erfaringer og trekker frem økt brukermedvirkning og hyppigere vedtak om tjenester. Samtidig har forsøket gitt økte overføringer fra staten til de deltakende kommunene. Forsøket skulle etter planen avsluttes 31. desember 2022. Det foreslås at forsøket avsluttes 31. desember 2021. De gode erfaringene fra forsøket vil bli fulgt opp som en del av kvalitetsreformen Leve hele live».

Dette betyr at hele SIO forsøket er foreslått avviklet fra og med 1. januar 2022.

 

Enebakk kommune signerte avtale om deltakelse i SIO forsøket i januar 2021                

Enebakk fikk høsten 2019 henvendelse om deltakelse i forsøksordningen med statlig finansiering av kommunale omsorgstjenester. Senhøsten 2019 vedtok kommunestyret at kommunen skulle søke om deltakelse i forsøksordningen.    

Enebakk kommune signerte januar 2021 avtalen med staten ved Helsedirektoratet om deltakelse i forsøksordningen, og kommunen ble med fra 1. april 2021. Kommunens forberedelser til forsøksordningen har krevd et betydelig ressursomfang og seks måneder å utføre. Dette er relativt raskt utført i en tid hvor Norge og Enebakk også måtte hensynta Covid-19 pandemien. Forberedelsesarbeidet ble avsluttet 30. september. Finansiering av omsorgstjenestene fra staten startet 1. oktober i år og var planlagt avsluttet 31. desember 2022.

 

KS har på vegne av alle ordførerne i SIO forsøket sendt brev til Stortinget og Støre-regjeringen                                                                                                                                                          

Brevet er stilet til:

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet – KMD
  • Helse- og omsorgsdepartementet – HOD
  • Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
  • Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget

I brevet påpekes det: «Regjeringen Solberg foreslo i Prop 1S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 å avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra 31.12.2021. Dette er ett år tidligere enn hva som har vært lagt til grunn fra statens side, og som har vært utgangspunktet for søknad om deltakelse fra kommunenes side.

Vi har forståelse for at et forsøk blir avviklet etter endt forsøksperiode. Det oppleves imidlertid som et brudd i forutsetningene for deltakelse fra kommunenes side når forsøket avvikles tidligere enn det kommunene ble forespeilet da vi ble invitert inn i forsøket. Helsedirektoratet har riktignok tatt forbehold om Stortingets årlige budsjettbehandling i dialogen med kommunene om forsøket, noe som gjelder generelt for statlige bevilgninger uavhengig av formål. Vi vil imidlertid påpeke at særlig kommunene som har gått inn i forsøket etter at dette ble forlenget i 2018 har lagt ned betydelig ressurser i forberedelse og gjennomføring av forsøket ut fra premissen om at forsøket gjaldt ut 2022. En plutselig avslutning av forsøket ett år før dette svekker tilliten til staten som samarbeidspartner og, i dette tilfellet, også initiativtaker til forsøket.

Vi anmoder derfor Regjeringen om å videreføre 31.12.2022 som sluttdato for forsøket, og foreta nødvendige justeringer i Statsbudsjettet 2022 som følge av dette i tilleggsproposisjonen som legges fram i november».

 

Hvorfor ønsket kommunen å delta i forsøksordningen?                                                               

En av de største utfordringene i kommunal sektor er knyttet til hvordan kommunene best bør møte behovsutviklingen framover innen helse- og omsorg. SIO forsøket gir viktig innsikt for kommunene og staten.

Brukerbehov og kostnadseffektivitet                                                                                                                           

I forsøksordningen kobles brukerne, deres behov og bredden av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Hver enkelt tjeneste er prissatt i forsøket. Dette gir en inngående kunnskap og oversikt over hvilke behov innbyggerne i vår kommune har, kostnadene ved å yte tjenestene, og ikke minst hvor mye personell og økonomiske ressurser som kreves for at brukerne skal få dekket sine behov. I tillegg vil Enebakk få svar på hvor kostnadseffektivt man klarer å yte de forskjellige tjenestene sammenlignet mot statens standardpriser for den enkelte tjeneste. En slik kunnskap er det per i dag svært få kommuner som har. SIO forsøket vil følgelig gi et langt bedre grunnlag for å bestemme hva som må være budsjettrammene innen helse- og omsorg gitt at innbyggernes behov skal ivaretas på en tilfredsstillende måte. Skyldes eventuelle budsjettoverskridelser endringer i behovssammensetningen, eller er det fortsatt rom for en mer optimal utførelse av den enkelte tjeneste? SIO forsøket bidrar til å gi svar på disse viktige spørsmålene på en enkel og robust måte. 

Effektivitet – riktige tjenester og ressursbruk nå og i framtiden                                                                       

SIO forsøket gir også kunnskaper om kommunens omsorgstrapp. Den er bygget opp slik at tjenestene som skal dekke de enkleste behovene finnes i de nederste trappetrinnene, mens de øverste trinnene er innrettet mot brukerne som har omfattende behov. 

Vi får muligheter til å belyse for både politikerne, innbyggerne og kommunen som tjenesteyter grunnleggende spørsmål som:

  • Hvem er brukerne, hva kjennetegner de og hvilke behov har de?
  • Hva er det brukerne ønsker å oppnå, og hvordan kan vi som kommune understøtte dette?
  • Hvilke typer av tjenester yter vi og i hvilket omfang?
  • Hvor mye ressurser bruker vi på de ulike tjenestene og de ulike trappetrinnene?
  • Hvor fornøyd er dagens brukere med omsorgstjenestene?
  • Har vi som kommune en god sammensetning av tjenester på de ulike trappetrinnene?
  • Vil dagens innretning og omfang av tjenester bidra til å møte framtidens behov?

Dette er spørsmål av strategisk art for kommunen. En faktabasert diskusjon om nå-situasjon og hva som kan være formålstjenlige tiltak framover vil være meget viktig for Enebakk.

 

Hva gjør kommunen for å tilpasse endringene i rammene for forsøket?          

Administrasjonen arbeider med å tilpasse gjennomføringen av SIO Enebakk til antatt nye rammer for 2022. Det er to alternative planer og utviklingsforløp. Gitt at kommunene i SIO forsøket får statlig finansiering av helse- og omsorgstjenester i 2022 blir arbeidet i Enebakk gjennomført som opprinnelig planlagt.

Dersom Stortinget ikke viderefører aktivitetstilskuddet og rundsumtilskuddet i 2022, men oppretteholder inntektspåslaget for 2022 og 2023, tilpasses arbeidet i SIO Enebakk. Prosjektarbeidet gjennomføres fram til sommeren 2022. Dette for å kunne realisere de viktigste gevinstene av forsøksordningen. I løpet av våren 2022 beslutter administrasjonen i dialog med politikerne hva som skal skje fra høsten 2022.  

Gitt at Enebakk mottar inntektspåslaget for 2022 og 2023 vil dette bidra til å dekke prosjektkostnadene som kommunen har relatert til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester. Inntektspåslaget har vært innrettet mot å finansiere blant annet kommunenes prosjektarbeid.

 

Kontaktpersoner i kommuneadministrasjonen:

Kommunedirektør Olav Gjesdahl Weng – olav.gjesdahl.weng@enebakk.kommune.no

Kommunalsjef helse- og omsorg Kjersti Pedersen – kjersti.helga.pedersen@enebakk.kommune.no

Prosjektleder SIO Enebakk Torbjørn Bjørklund – torbjorn.lindrup.bjorklund@enebakk.kommune.no