Kortversjon

En kortversjon er et bearbeidet dokument av folkehelseoversikten 2019.

Folkehelseoversikten er dannet med bakgrunn i kommunens pålagte helseoversikt jfr. Folkehelseloven §5. Folkehelse Enebakk - introbilde.jpgOversikten skal fremheve folkehelseutfordringer og ressurser slik at kommunen kan iverksette målrettede og effektive tiltak.

I tillegg skal den danne grunnlag for kommunens planstrategi. Fullstendig oversikt over tilgjengelig tallmateriell foreligger i oversiktsdokumentet. Referanser og henvisninger er fjernet fra kortversjonen, men foreligger i sin helhet i oversiktsdokumentet. Du finner oversiktsdokumentet her, og som vedlegg nederst på denne siden.

Dokumentet er en samlet oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i Enebakk og skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet inneholder utdypende statistikk og tallmateriell, og danner dermed utgangspunktet for kortversjonen.

Kortversjonen er delt inn i tre livsfaser: Minus 1 til 5 år, skoleløp og etablering, og liv til årene. Fasene beskriver utfordringer og ressurser, og hvilken betydning de kan ha for folkehelsen i Enebakk kommune.

Livsfase 1: minus 1 til 5 år

Gruppen barn fra minus 1 til 5 år har vi valgt å omtale som livsfase 1. Allerede i svangerskapet legges grunnlaget for resten av livet. Nære relasjoner, familie, lokalmiljø, barnehage, barnevern og helsestasjon er av stor betydning for barnets emosjonelle utvikling og psykiske helse. Med tanke på en god oppvekst er det spesielt viktig med målrettede tiltak i denne livsfasen. I Livsfase 1 er det spesielt viktig med tiltak innenfor mål B- gode nærmiljø og mål C- gode levekår med like muligheter for alle.

Familienes situasjon og ressurser- levekår:Folkehelse - barnehage - illustrasjon.jpg

Økonomi

Enebakk kommune har, sammen med Fet, den minste andelen barn som bor i husholdninger med lavinntekt til sammenlikning med både Akershus, Gjerdrum og Nannestad. Lavinntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt har stor betydning for barnas helse og velferd. 

Enebakk hadde i 2015 høyest andel (av sammenlikningskommunene) av husholdninger hvor minst én person mottar uføretrygd i Enebakk. Alle disse barna lever ikke i lavinntektsfamilier i dag, men er i en situasjon som gjør dem sårbare for lavinntektsstatus.

Barnehage

Per 15.12.2018 hadde 91,1% av barna mellom 1-5 år barnehageplass. Barnehager av god kvalitet er et av de viktigste helsefremmende og forebyggende tiltakene for barn under skolealder. Gode barnehager kan bidra til at barna mestrer skolen bedre og til utjevning av sosiale forskjeller. Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status kan barnehagen ha stor betydning for språkutvikling og psykisk helse.

Styrere og pedagogiske ledere skal være utdannet barnehagelærere eller ha annen relevant utdanning. Enebakk har per 15.12.2018 ingen barnehager som oppfyller pedagognormen med utdannede barnehagelærere, men 66,7% oppfyller pedagognormen med dispensasjon. Videre viser tall per 15.12.2018 at i Enebakk er 29% av de ansatte utdannet barnehagelærer, mot 40% nasjonalt. Personalet og deres kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek og læring.

Livsfase 2: skoleløp og etablering

Allerede i barnehagealder starter arbeidet med å tilrettelegge for gjennomføring av videregående skole.
Både hjemmet, barnehagen, skolen og organisasjonslivet er arenaer for å gi barnet 

Folkehelse - lekeapparater bilde.jpg

kunnskap og ferdigheter for å fullføre videregående opplæring og komme seg i arbeid. Tidlig innsats er vesentlig, og innsats i livsfase 1 henger sammen med resultater i arbeidet med livsfase 2. Dette er en del av mål C i folkehelseplanen «Gode levekår med like muligheter for alle».

Gjennomføring av videregående skole kan bidra til å utjevne sosial ulikhet. Dersom en person gjennomfører videregående skole gir det lettere tilgang til jobb eller videre studier. Dette igjen medfører mulighet for å tjene egne penger, skaffe bolig, og forsørge eventuell familie. En aktiv deltakelse i samfunnslivet og opplevelse av inkludering lettes dersom man står i arbeid. Kommunen bør fokusere på både utdannings- og yrkesmuligheter for ungdom og unge voksne i livsfase 2.

Skoleløpet

  • Trivsel

Ungdata 2019 viser at rundt 60 % av ungdomsskoleelevene i Enebakk trives godt på skolen. Vi har lavere tall enn Akershus og landet, og andelen har sunket siden 2015 og 2018. Stress, mobbing og opplevelse av å ikke bli sett verken hjemme eller på skolen kan bidra til mistrivsel på skolen. Et belastende eller stressende skolemiljø er blant de mest alvorlige risikofaktorene for ungdoms psykiske helse.

  • Mobbing og trusler om vold

Ungdomsskoleelever i Enebakk opplever i større grad mobbing enn Akershus og landet. Tendensen har vært økende siden 2015 og 2018, andelen som mobber er større enn Akershus og landet. 17 % oppgir å ha blitt utsatt for trusler om vold de siste 12 månedene. Tallene vil variere fra år til år, og det er utfordrende å tolke utviklingstendenser på kort sikt. Tall knyttet til mobbing må derfor følges med på i årene fremover og det er viktig at skolene fortsetter å forebygge mobbing. Barn og unge som blir mobbet, og også de som mobber, har en
betydelig økt risiko for psykiske helseproblemer. De psykiske problemene varer ofte gjennom hele livet.

  • Frafall i videregående skole

Folkehelse - barnehagebarn bilde.jpgEnebakk har en høyere statistikk for frafall i videregående skole enn sammenlikningskommunene og Akershus. Frafallet er lavest og mest stabilt blant elever med foreldre som har fullført universitets- eller høyskoleutdanning. Ungdom som dropper ut av videregående oppgir mobbing, ensomhet og psykiske årsaker som hovedårsaker til at de sluttet.

Enebakk kommune har ikke egen videregående skole og det kan stilles spørsmål rundt om dette innvirker på graden av frafall. Elever bosatt i Enebakk har lang reisevei og dette kan for noen være en barriere. Frafall i videregående opplæring reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet, øker risikoen for uføretrygd og gir dårligere levekår og helse. Det er behov for helhetlig og langsiktig satsning med bredt samarbeid lenge før ungdomstiden, dersom man skal forebygge frafall. Tiltakene må settes inn allerede i barnehagen og videreføres i grunnskolen.

  • Utdanningsnivå

Enebakk har en større andel personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Barn av foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå faller i større gard fra videregående opplæring. Utdanningsnivået i befolkningen øker, og stadig flere har høyere utdanning. Dette utgjør at utdanning har en viktigere posisjon i dagens samfunn enn tidligere. De siste 30 årene har i tillegg de fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - gruppen med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for gruppen med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt.

  • Ut i jobb

Sysselsettingsgraden i Enebakk er i underkant av 70 %, og har vært synkende det siste tiåret. Reduksjonen må samtidig ses i lys av mottakere av trygdeytelser og langtidssykemeldinger.

Innbyggere i Enebakk er i større grad mottakere av stønad til livsopphold, uføreytelser og arbeidsavklaringspenger enn Akershus og sammenlikningskommunene. Årsaker til mottak av uføreytelser er sammensatte. Forhold som livsstil, arbeidssituasjon og endringer i stillinger kan innvirke inn. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe økonomisk, helsemessig og sosialt. Disse faktorene påvirker også deres barn og risiko for økt sosial ulikhet. Tverrfaglig innsats mot denne gruppen er derfor viktig.

  • Livsmestring barn og unge

Folkehelse - barnehender bilde.jpg

Livsmestring blant barn og unge handler om å tilegne seg ferdigheter og utvikle praktisk kunnskap for å håndtere livets både oppturer, nedturer, endringer og konflikter. I tillegg omhandler det å skape trygghet og mestringstro for fremtiden. Folkehelse og livsmestring kommer inn i den nye rammeplanen for skolene. Dette skal gi elevene kompetanse som fremmer god fysisk og psykisk helse, i tillegg til å ansvarliggjøre valg knyttet til levevaner.

Ungdata viser at de fleste ungdom i Enebakk er fornøyd med lokalmiljøet. Samtidig er 19 % litt eller svært misfornøyd. Tilhørighet til nærmiljø har betydning for folk. Ulike lokalmiljø, fritidstilbud og kulturarrangement gir rom for sosial utvikling og utfoldelse. Trygge og sunne lokalmiljøer er svært viktig for barn og unges velferd.

Helsetilstand og helseatferd

  • Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er viktig for normal vekst og utvikling, og virker positivt på den psykiske helsen, konsentrasjon og læring. I tillegg er fysisk aktivitet viktig i forebygging av en rekke plager og sykdommer, både somatiske og psykiske. Kun 58 % av ungdom i Enebakk er så aktive som helsemyndighetene anbefaler, mot 67% nasjonalt. Andelen aktive er lavere enn i Akershus og landet som helhet. I tillegg rapporterer ungdommene i Enebakk høyere antall timer med skjermtid sammenliknet med Akershus og landet som helhet. Tidligere Ungdata-undersøkelser viser en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og høyere skjermaktivitet.

Folkehelse - fysisk aktivitet bilde.jpg

Enebakk kommune har flere idrettslag og en høy andel idrettsanlegg og idrettshaller. Det foreligger ikke tall av hvor mange som benytter seg av disse. Fysisk aktivitet i skolen kan være et viktig bidrag for økt aktivitetsnivå.

  • Psykisk helse

Nærmere 30 % av ungdom i Enebakk oppgir å være plaget av ensomhet. Disse tallene kan ses opp mot nærmiljø, skjermtid og psykisk helse. Ungdom i Enebakk kommune er i større grad plager av depressive symptomer enn ungdom i sammenlikningskommunene, Akershus og landet samlet. Man ser i tillegg en økende utvikling av disse symptomene fra 2015. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for psykiske plager. Når det gjelder den voksne befolkningen i Enebakk ser man en høyere andel personer som oppsøker fastlege eller legevakt for angst og depresjon sammenliknet med sammenlikningskommunene og Akershus.

  • Overvekt og fedme

Forekomsten av overvekt, målt ved nettbasert sesjon, er høyere i Enebakk enn sammenligningskommunene. Forekomsten av både overvekt og fedme er også høyere enn Akershus og landet. Kvinner i Enebakk, målt ved første svangerskapskontroll, har 5 prosentpoeng mer overvekt eller fedme enn Akershus samlet. Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, artrose i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer. Det kan også gi alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Å forebygge utvikling av overvekt blant barn og unge er viktig. Dette kan gjøres på arenaer som barnehage, skole og helsestasjon.

  • Muskel- og skjelettlidelser

Andelen personer med muskel- og skjelettplager er høyere i Enebakk enn i sammenligningskommunene. Muskel- og skjelettplager er det største årsaken til sykefravær og uførhet. Livsstil, stillesitting, alder og overvekt er sentrale faktorer. Forekomsten er også høyere blant dem med lav sosioøkonomisk status.

  • Tobakk, alkohol og narkotikaFolkehelse - turgruppe på skogtur bilde.jpg

Ungdom i Enebakk har i større grad forsøkt både alkohol, tobakk og cannabis sammenliknet med Akershus og landet som helhet. Trenden er spesielt negativ når det gjelder ungdom som har vært alkoholberuset, samt cannabisbruk. Skadelig bruk av rusmidler innebærer påvisbare fysiske og psykiske helseskader og gir uheldige konsekvenser. Foreldrenes holdning til rusmidler, utdanningsnivå og økonomi er faktorer som virker inn. Man ser sammenheng mellom psykiske vansker og rusmiddelbruk hos unge og i samfunnet generelt.

Arbeid opp mot psykisk helse og utjevning av sosial ulikhet vil kunne være rusforebyggende. Rusforebyggende arbeid kan gjøres på arenaer som barnehage, skole, helsestasjonen, kommunale rus- og kriminalitetsforebyggende instanser og trygge sosiale møteplasser for unge. Gevinst av arbeidet vil være stor både av hensyn til folkehelsen og samfunnets ressurser. Det er vesentlig å forebygge rusbruk, samt å gi tilbud til personer med eksisterende ruslidelse – både ungdom og voksne.

Livsfase 3: liv til årene - god helse i eldre alder

  • En aldrende befolkning

Å gi liv til årene og sørge for god helse i eldre år vil gi flere gode leveår og være til gode både for enkeltmennesket og samfunnet. Tidlig innsats er nøkkelordet, og de tre livsfasene har en sammenheng; Arbeidet for at barn og unge skal få en fysisk og psykisk helse vil samtidig medvirke til god helse i eldre år. Mål og strategier merket B.- nærmiljø, C.- sosial ulikhet og D.- Liv til årene i folkehelseplanen er tett knyttet opp mot statistikken i denne livsfasen.

  • Befolkningsframskriving

Ut fra både egen framskrivning, og Akershus statistikkbank, er det forventet en kraftig økning i aldersgruppen 80 år og eldre i Enebakk fra 2019- 2025. Økningen i andel eldre krever langsiktig planlegging, og utvikling av nærmiljø og kommunale tjenester.

  • Forventet levealder

Forventet levealder er et viktig mål på helsetilstanden i befolkningen. Enebakk har større andel personer over 25 år som har enten grunnskole eller videregående som høyeste fullførte utdanningsnivå, og vi har en forskjell i forventet levealder på nærmere 6 år. Enebakk har større forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper enn både i Akershus samlet og sammenlikningskommunene.

  • Eldres helse

Norge har mange friske eldre, og de fleste vil ha aktive år foran seg. Samtidig vil det økende antall eldre medføre økt behov innen hjemmebaserte tjenester og medisinsk behandling i Enebakk. Samhandlingsreformen viser til at kommunene får stadig større ansvar for oppfølging og behandling av egne innbyggere. Kommunen må også forholde seg til den økende andel friske eldre på vei ut av arbeidslivet. Disse vil kunne være en betydelig ressurs for lokalsamfunnet.

  • Brukere av primærhelsetjenesten

Enebakk skiller seg negativt ut når det gjelder muskel- og skjelettplager og angst og depresjonslidelser. På bakgrunn av dette vil det være særlig grunn til å tro at disse er i behov av helsetjenester i alderdommen.

Møteplasser er et viktig tiltak for den eldre befolkningen for å forebygge ensomhet, fremme sosialt samvær og styrke tilhørighet til lokalmiljøet. Videre vil det også ha en positiv påvirkning gjennom å bruke kroppen aktivt i hverdagen.

Folkehelse - landskapsbilde.jpg

  • Nye tilfeller kreft

Antall krefttilfeller i Norge har økt betraktelig siden 1970-tallet. Utbredelsen øker utover livsløpet. Minst en av tre krefttilfeller har sammenheng med levevaner, og selv om kreft ofte rammer hardt og vilkårlig kan man gjøre mye for å redusere risikoen. I Enebakk skiller vi oss noe ut når det gjelder antall menn med tilfeller av tykk- og endetarmskreft. Tallene må følges over lengre perioder for å si noe om tendenser.

  • Fall og bruddFolkehelse - sko med brodder på isføre bilde.jpg

Andel hoftebrudd har fra 2010 vært synkende i Enebakk, men dette er små tall og trenden må ses over lengre tid. Noe av reduksjonen kan muligens se opp mot et nasjonalt langvarig fokus knyttet til blant annet fallforebygging, ernæringsstatus blant eldre, tobakkslutt og medikamentell behandling av benskjørhet.  Benskjørhet er en medvirkende faktor ved de fleste brudd hos eldre. Hoftebrudd er den alvorligste skaden i den eldre delen av befolkningen. Andelen hoftebrudd ventes å øke grunnet andelen eldre i kommunen øker. Disse vil i stor grad være avhengig av behov for tjenester fra kommunehelsetjenesten. Hvert hoftebrudd vil i gjennomsnitt koste kommunen en halv million kroner.

  • Demens

Det er ingen sikre tall på demens i Norge, og dermed heller ikke tall på kommunalt nivå. Nasjonalforeningen for folkehelsen anslår at omtrent 77.000 mennesker i Norge har demens, og at antallet vil dobles de neste tiårene. Kunnskap om forebygging av demens har økt betraktelig, og mange demenstilfeller kan forebygges ved hjelp av sunne levevaner, høyere utdannelse og et godt sosialt nettverk.

 

Livsmestring for eldre

  • Aktiv deltakelse i samfunnetFolkehelse - tømmervei med tømmerstokker bilde.jpg

Mange eldre opplever at kontaktnettet reduseres ved avslutning av arbeidslivet, og at de mister en del av sin identitet og verdsettelse. Det er da viktig at de finner andre former for samfunnsdeltakelse. Her kan kommunen tilrettelegge. Lokalmiljø og nabolag betyr mye for mange eldre, og spesielt nærhet til tjenester, møteplasser og grøntområder. Kommunen bør involvere eldre ned tanke på planlegging og utforming av nærmiljø. Dette blir spesielt viktig i årene fremover der andelen eldre vil øke.

Møteplasser kan ha stor betydning for sosial og psykisk helse og trivsel der man bor. I Enebakk kommune finnes det mange ulike sosiale arenaer fra barnehager og skoler, til idrett og ulike organisasjoner. Vi har ikke tall på hvor mange som benytter de ulike tilbudene. Mye tyder på eldre med nedsatt fremkommelighet har få møteplasser i Enebakk og at noe kan tilskrives tilgjengelighet. Fokus på gode møteplasser i kommunen kan bidra til å skape gode nærmiljøer som fremmer trivsel og helse. Dette kan blant annet styrkes ved å ha gode samarbeid med frivillige organisasjoner som er en viktig ressurs i kommunen.  Enebakk skårer høyt på tilgang til nærturterreng (Østmarka) og en stor andel av Enebakks befolkning opplever å ha trygg tilgang på rekreasjonsareal og nærturterreng.  Tall for eldres aktivitet er vanskelig å oppdrive.

På landsbasis oppfyller bare en fjerdedel helsemyndighetenes anbefalinger knyttet til fysisk aktivitet. Selv om vi ikke vet andelen fysisk aktive eldre i Enebakk må kommunen arbeide for å styrke og opprettholde aktivitetsnivået til de eldre. Godt tilpasset fysisk aktivitet for eldre vil kunne redusere behovet for særlig ressurskrevende omsorgstjenester

Mål for folkehelsearbeid i Enebakk

Hovedmålet med folkehelsearbeidet i Enebakk er at innbyggerne skal oppleve god helse og trivsel, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Siden utgangspunktet for helse er ulikt, har ulike grupper i befolkningen forskjellig behov for tiltak. Ikke alle er friske nok eller har overskudd nok til selv å ta de helsefremmende valgene, og da er det ofte nødvendig at samfunnet tilrettelegger. 

Mål og strategier for folkehelsearbeidet i Enebakk 2018-2022 er følgende:
 

Mål og strategier ill. A.png

 

 

 

 

 

 

 

Mål og strategier ill. B.png

 

 

 

 

 

 

 

Mål og strategier ill. C.png

 

 

 

 

 

 

Mål og strategier ill. D.png