Du er her:

Økonomireglement for Enebakk kommune

  1. 1 Generelt
  2. 2 Handlingsprogram
  3. 3 Årsbudsjett
  4. 4 Budsjettoppfølging
  5. 5 Regnskap og rapportering
  6. 6 Investeringsprosjekter
  7. 7 Innkjøp
  8. 8 Anvisning
  9. 9 Eiendeler
  10. 10 Antikorrupsjon
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

5 Regnskap og rapportering

1. ORGANISERING AV REGNSKAPSFUNKSJONEN

  • Avdelingsleder økonomi har det faglige ansvaret for kommuneregnskapet. I Enebakk kommune er avdelingsleder økonomi en egen stilling underordnet økonomisjefen. Avdelingsleder økonomi kan ikke instrueres av kommunedirektør eller andre i regnskapsfaglige spørsmål. 

2. LØPENDE REGNSKAPSFØRING

  • Kommuneregnskapet føres etter anordningsprinsippet, det vil si at alle kjente utgifter og inntekter i året skal bokføres i årsregnskapet uavhengig av om de er betalt eller ikke, forutsatt at varene/tjenestene er levert/utført innen årets utgang.
  • Årsregnskapet skal føres i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Blant annet skal alle inntekter, innbetalinger, utgifter og utbetalinger regnskapsføres brutto (bruttoprinsippet).
  • Regnskapsføringen skjer fortløpende. Regnskapsperioden stenges den 6. i påfølgende måned.
  • Regnskapsføringen innrettes i samsvar med god kommunal regnskapsskikk, jfr. Kommuneloven §14-6. 

3. AKTIVERING OG AVSKRIVNING

  • Eiendeler til eget bruk med anskaffelseskostnad over kr. 100.000 eksklusiv mva. og en økonomisk levetid på minst tre år anses som anleggsmidler. Anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. 
  • Varige driftsmidler aktiveres til anskaffelseskostnad (historisk kost). Anskaffelseskostnad avskrives over levetiden med like årlige beløp (lineær modell). Avskrivning starter året etter anskaffelsesåret. Økonomiske levetider jfr. Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. § 3-4 legges til grunn. Finansielle omløpsmidler verdsettes til virkelig verdi (markedsverdi). 
  • Evt. nedskrivning/avskrivning av andre balanseposter vurderes ifm. årsoppgjøret. 

4. TAPSAVSKRIVNING

  • For at fordringsmassen i balanseregnskapet skal være mest mulig reell, skal den gjennomgås årlig. Dersom en fordring anses uerholdelig (ikke mulig å inndrive), kan den konstateres tapt (avskrives i regnskapet) selv om kravet juridisk sett består og selv om det ikke er gjennomført tvangsinnfordring.
  • Kommunale krav kan konstateres tapt og avskrives i regnskapet når minst ett av følgende vilkår er oppfylt:
    • Påleggstrekk er forsøkt, men lønnen er ikke større enn debitor trenger til livsopphold.
    • Utleggsforretning har ikke ført frem («intet til utlegg»).
    • Panteobjekter er realisert, og debitor har ikke økonomiske evne til å betjene restkravet.
    • Kausjonist er krevet, men hverken kausjonist eller debitor har økonomisk evne til å betjene kravet.
    • Debitors adresse er ukjent i mer enn 1 år.
    • Debitor er utvandret til et land Norge ikke har avtale med.
    • Videre innfordringsarbeid, som inkasso, vil med overveiende sannsynlighet gi negativt resultat.
    • Kommunen har ved avtale ettergitt gjeld, f.eks. ved utenomrettslig gjeldsordning, gjeldsforhandling eller konkurs, eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Kravet er tapt i henhold til rettskraftig dom.
    • Bobehandling av konkurs og gjeldsforhandling av aksjeselskap eller lignende er avsluttet.
    • Skifte av insolvent dødsbo er avsluttet uten at arvingene har overtatt gjeld.
    • Kravet er foreldet. 
    • Kravet er prekludert (bortfalt).
  • Avdelingsleder økonomi delegeres fullmakt til å avskrive tap inntil kr. 100 000. Evt. avskrivninger over beløpsgrensen avgjøres av økonomisjef.
  • Krav som er konstatert tapt, men hvor kommunen har tvangsgrunnlag overfor debitor, overføres til langtidsovervåking med henblikk på at debitors økonomiske situasjon kan endres over tid. Den videre innfordring av kravet vil avhenge av tvangsgrunnlaget og hvorvidt det er kostnadseffektivt å fortsette innfordringen.
  • Konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt også juridisk, jf. punktene 8 - 13 ovenfor, slettes. Sletting innebærer at videre innfordring av kravet avsluttes. Debitor gjøres kjent med dette. 

5. MERFORBRUK I ÅRSREGNSKAPET

  • Kommunedirektør ved økonomisjef, delegeres myndighet til å dekke merforbruk i regnskapsmessig resultat fra disposisjonsfond.
  • Dersom det ved avslutningen av driftsregnskapet for Enebakk kommune ligger an til et regnskapsmessig merforbruk og det ikke er midler på disposisjonsfondet ihht. punkt 5.5.1., skal dette reduseres ved å (ihht. Kap. 4 §4-2 i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.):
    1. stryke overføring til investering
    2. stryke avsetning til disposisjonsfond
    3. stryke inndekning av tidligere års merforbruk 
      Overføring av midler som etter lov eller avtale er reservert for særskilte formål, kan likevel ikke strykes etter bokstav a. Strykninger etter bokstav a og b gjennomføres så mye som mulig før det foretas strykninger etter bokstav c.
  • Strykninger delegeres kommunedirektør ved økonomisjef.
  • Hvis balanseregnskapet viser et merforbruk fra tidligere år etter at disposisjonene i 5.5.1 og 5.5.2 er gjennomført, skal merforbruket dekkes inn ved bruk av midler på disposisjonsfond, så lenge det er tilgjengelige midler på fondet som ikke er skjermet etter § 4-2 andre ledd andre punktum. Jf. Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. § 4-4.
  • Hvis investeringsregnskapet viser et udekket beløp etter at disposisjonene i pkt. 5.5.1 og 5.5.2 er gjennomført, skal det udekkete beløpet reduseres så mye som mulig ved å stryke avsetninger til ubundet investeringsfond. Hvis regnskapet fortsatt viser et udekket beløp etter strykningene, skal det udekkete beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det året som regnskapet legges fram. 

6. RAPPORTERING AV REGNSKAP OG TJENESTEYTING

  • Innen 22. februar skal avdelingsleder økonomi levere signert årsregnskap til revisjonen og kommunedirektøren. Årsregnskapet er offentlig fra det tidspunkt det er avlagt. Rapportering av årsregnskap og tjenesteproduksjon til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) skjer også innen 22. februar.
  • Innen 31. mars utarbeider kommunedirektøren årsberetning. Årsberetningen skal informere om kommunens tjenesteyting og gi opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens stilling og resultatet av virksomheten. Årsberetningen supplerer årsregnskapet og er et av kommunens viktigste dokumenter rettet mot allmennheten.
  • Revisjonen oversender signert revisjonsberetning til kontrollutvalget innen 15. april. Kontrollutvalget påser at revisjonen er utført i samsvar med lover, regler og god kommunal revisjonsskikk. På grunnlag av dette avgir kontrollutvalget en uttalelse til kommunestyret.
  • Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Formannskapet innstiller til kommunestyret om årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. 

7. MERVERDIAVGIFT/MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Merverdiavgift: 

Hovedregel i Lov om merverdiavgift av 19.06.2009 er at all omsetning er innenfor loven. I § 3-3 og 3-4 gis blant annet unntak fra avgiftsplikten for helse-, sosial-, og undervisningstjenester og offentlig myndighetsutøvelse. Det er merverdiavgift på omsetning av alle varer unntatt fast eiendom. Det er merverdiavgift på omsetning av de tjenester som loven anviser. Kommunen kan ha fradrag for inngående merverdiavgift for avdelinger/etater/ bedrifter som driver avgiftspliktig virksomhet, det vil si § 11.1 virksomheter.

Merverdiavgiftskompensasjon: 

I medhold av Lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. av 12 desember 2003 ytes det kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester fra næringsdrivende registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper, barnehager, kirkelige fellesråd og menighetsråd. I tillegg gjelder loven for private og ideelle virksomheter som utfører oppgaver som kommunen er pålagt å utføre ved lov innen helse, sosial eller undervisning. Kompensasjon ytes bare i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten (dvs. virksomheten som ikke er avgiftspliktig/næringsvirksomhet). 

Det ytes ikke kompensasjon:

  • Når det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven
  • For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt i merverdiavgiftslovens § 22 første ledd
  • For merverdiavgift på salg eller utleie av fast eiendom. 

Formålet med loven er å motvirke konkurransevridninger. Kompensasjonsordningen medfører at kommuner, fylkeskommuner og andre som omfattes av ordningen får refundert den merverdiavgift de har betalt. Merverdiavgiften vil dermed ikke utgjøre noen kostnad.

Justeringsregler for merverdiavgift/merverdiavgiftskompensasjon 

Fra 01.01.2008 gjelder regler om justering av merverdiavgift knyttet til fast eiendom og andre kapitalvarer. Justeringsbestemmelsene innebærer i hovedtrekk at inngående merverdiavgift ved anskaffelse av kapitalvare skal justeres opp eller ned dersom tilknytningen mellom kapitalvaren og merverdiavgiftspliktig virksomhet endres i justeringsperioden.

Forrige kapittel Neste kapittel