Reglement for garantier og finans- og gjeldsforvaltning for Enebakk kommune

4 4 Rammer og begrensninger for langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål

Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Enebakk kommune et godt tjenestetilbud. Midlene skal investeres med formål å ivareta realverdien samt å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning over tid. Det styres etter en rullerende investeringshorisont på 4-5 år, samtidig som en søker en rimelig årlig avkastning. 

Langsiktige finansielle aktiva kan være fondsmidler som innestående på disposisjonsfond. Langsiktig finansielle aktiva kan plasseres ihht. nedenstående rammer: 

4.2 Overordnete investeringsrammer

4.2.1 Generelt 

For å kunne oppfylle formålet for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva skal midlene til enhver tid forvaltes etter kriteriene

  • Sikkerhet
  • Risikospredning
  • Likviditet
  • Avkastning 

Risikovurderinger foretas som omtalt i pkt. 1.8. 

4.2.2 Likviditetsmål 

Investeringene skal skje i børsnoterte verdipapirer med god omsetning og andre papirer med tilsvarende god likviditet ref. referanseindekser i pkt. 4.6. 

4.3 Produktspekter 

Følgende instrumenter er tilgjengelige for inkludering i kommunens forvaltningsportefølje:

  • Bankinnskudd
  • Sertifikater
  • Pengemarkedsfond
  • Obligasjoner
  • Obligasjonsfond
  • Aksjeindekserte obligasjoner
  • Konvertible obligasjoner
  • Kombinasjonsfond
  • Aksjefond 

4.4 Risikorammer 

4.4.1 Likviditetsrisiko 

Likviditetsrisikoen styres bl. a. gjennom andel av statspapirer i porteføljen. Statssertifikater og statsobligasjoner er de verdipapirene som er mest likvide i det norske markedet og hvor det til enhver tid kvoteres kurser i markedet med lavest differanse mellom kjøps- og salgskurs. 

4.4.2 Kredittrisiko 

Kredittrisikoen styres gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklasser og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko.

4.4.3 Risikoklasser 

Kredittrisiko skal klassifiseres i følgende risikoklasser; 

Risikoklasse A 
Obligasjoner/sertifikater utstedt av den norske stat eller foretak med statsgaranti, samt statsobligasjonsfond.

Risikoklasse B 
Norske obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i banker. Risikovekt (BIS) skal være maksimum 20 %. 

Pengemarkeds- og obligasjonsfond etter samme kriterier som over. 

Obligasjoner, sertifikater og innskudd som inngår i Risikoklasse B skal minimum være ratet ”investmentgrade” dvs. BBB- eller bedre. 

Risikoklasse C 
Ansvarlig lån, fondsobligasjoner og annen hybridkapital utstedt av norske banker og sparebanker. 

Risikoklasse D
Norske obligasjoner/sertifikater utstedt av industriforetak eller lignende, eller fond med tilsvarende risiko. Risikovekt (BIS) kan være inntil 100 %. Pengemarkeds- og obligasjonsfond etter samme kriterier som over.

Obligasjoner, sertifikater og innskudd som inngår i Risikoklasse D (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum være ratet B (høyrente/High yield) eller bedre. 

Risikoklasse E 
Aksjefond i norske og utenlandske aksjer, aktivt forvaltet aksje- og egenkapitalbevisporteføljer bestående av verdipapirer notert på Oslo Børs. 

4.4.4 Plasseringsbegrensninger – risikoklasse 

For å styre kredittrisiko skal følgende begrensninger gjelde for plasseringene:

Kredittrisiko
Kredittrisiko Total porteføljefordeling
Risikoklasse A Maksimun 100%
Risikoklasse B Maksimum 75%
Risikoklasse C Maksimum 50%
Risikoklasse D Maksimum 25%
Risikoklasse E Maksimum 25%

4.4.5 Plasseringsbegrensninger - debitor 

Kommunen tillates ikke å eie mer enn 10 % av fondsandelene i ett enkelt verdipapirfond. Kommunens eksponering (innskudd og direkteeide obligasjoner/sertifikater) i en enkelt bank skal ikke utgjøre mer enn 2 % av bankens forvaltningskapital. 

4.5 Valutarisiko 

For utenlandske aksjefond skal det vurderes å gjøre en valutasikring av valutaeksponeringen. 

Rentefond bør i hovedsak valutasikres mot NOK. 

4.6 Avkastningsrisiko og referanseindeks 

Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring på eiendeler som følge av endringer i markedsforhold – herunder endring i aksjekurser, rentenivå samt endring i volatiliteten i disse markedene. 

Ved siden av den absolutte risiko (risikoen for å ikke nå oppsatt avkastningsmål) har kommunen også en relativ risiko som er risikoen for å ikke oppnå avkastningen til en sammenlignings-portefølje (benchmarkportefølje). 

Anbefalt benchmark (referanseindeks) for langsiktige finansielle aktiva:

  • Rentebærende portefølje - Gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR / bankavtale
  • Egenkapitalbevis – Oslo Børs Egenkapitalbevisindeks (OSEEX)
  • Aksjer – Oslo Børs hovedindeks (OSEBX)
  • Aksjefond Norge – Oslo Børs Mutual Fund TR
  • Aksjefond Global – MSCI World Index 

Ved benchmark sammenligninger skal den faktiske porteføljen og dens avkastning måles mot ”normalporteføljen” og dennes ”avkastning” i den angjeldende periode.