Høringsinnspill

En framtidsrettet løsning for skoler vil beskrive hvordan skolene er organisert i vår kommune. Det handler om antall skoler, hvor skolene ligger, hvilke klassetrinn de har og hvordan elever fordeles mellom skolene. Endringer i befolkningsvekst, økonomi eller andre forhold kan bety at det er nødvendig å endre på dagens skoleløsning.

Formålet er å sikre en framtidsløsning for skoler i Enebakk som møter behovet for elevplasser, gir god økonomisk bærekraft for kommunen, og fremmer barns beste og deres læringsutbytte.

• Befolkningsprognosen for innbyggere i aldersgruppen 6 til 15 år fram mot 2040 er nedadgående. Det betyr at det blir færre elever i grunnskolen. Når det blir færre elever i skolen, får kommunen mindre i tilskudd fra staten for å drifte grunnskolene i Enebakk. 
• Vi har uforholdsmessig mange skolebygg med variert egnethet, vesentlige behov for vedlikehold eller oppgradering, og høy overkapasitet i skolene.
• Vi har utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell til barnehage og skole. Endret skolestruktur med større enheter og fagmiljøer kan bidra til økt attraktivitet i rekrutteringen.

Kommunen får penger (rammetilskudd) fra staten hvert år. Summen kommunen får er basert på blant annet antall innbyggere. Dersom elevtallet går ned, får kommunen mindre penger. En elev færre betyr omkring 100 000 kroner mindre til skolen.

Fødselstallene i Norge har sunket de siste årene. Det fødes færre barn per kvinne enn det gjorde tidligere. Dette påvirker antallet barn som begynner på skolen.

En rapport fra 2022 av professor Thomas Nordahl, «Skolestørrelse og sammenheng med elevenes trivsel og læring», indikerer at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i skolen.  

Nordahl skriver i sin konklusjon (side 22 i rapporten) at ulike studier peker i litt ulike retninger, men det kan se ut til at et punkt for ideell skolestørrelse ligger på mellom 500 – 700 elever for barneskoler. Nordahl skriver at det er viktig å understreke at de skolefaglige prestasjonene statistisk sett bare vil synke marginalt om skolene er større eller mindre enn dette. 

Alle skolene i kommunen er inkludert i vurderingen: Hauglia barneskole, Stranden barneskole, Kirkebygden barne- og ungdomsskole, Mjær ungdomsskole, og Ytre Enebakk barneskole. 

Administrasjonen har gjennomført en stegvis tilnærming for å vurdere hva som kan være potensielle bærekraftige framtidsløsninger for skoler i Enebakk. Med unntak av et av hovedalternativene, nummer 7, så legger vi til grunn at det bør være skoler med barnetrinn i alle våre tre skolekretser. Politikerne har påpekt at unntaket med kun én skole for hele kommunen (hovedalternativ 7) er den minst sannsynlige framtidsløsningen for kommunen.  

Vi vurderer følgende hovedalternativer, men gjør samtidig oppmerksom på at nye alternativer kan komme til i løpet av arbeidet. 

Vi planlegger per nå ikke kartlegging og vurderinger av barneskole med 1-4 trinn, eller kombinerte barneskoler og barnehage (oppvekstsenter). Et oppvekstsenter er en ordning der skole, SFO (skolefritidsordning) og barnehage er samlokalisert, ofte under samme ledelse.

Gitt alternativene 1 og 2 som har to skoler i Flateby, så antas Hauglia å være mest egnet til barneskole ut fra kriteriene til samfunnsutvikling. Dermed velges Stranden til ungdomsskole. På nåværende tidspunkt er ikke andre lokasjoner på Flateby vurdert.

For hovedalternativene 3, 4, 5 og 6 vil to lokasjoner bli vurdert, henholdsvis Hauglia og Stranden. På nåværende tidspunkt er ikke andre lokasjoner på Flateby vurdert.

Dagens løsning har 5 skoler, mens de øvrige hovedalternativene vil bestå av 1, 3, 4 eller 5 skoler. 

Fram mot mai 2026 jobber vi med å få på plass et tilstrekkelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag til hva slags framtidsløsning for skoler vi trenger i Enebakk kommune.

Vurderingskriteriene må ta utgangspunkt i barns beste, og de må oppfylle eksplisitte kvalitetskrav.  Vurderingskriteriene vi legger til grunn er: 

Kommuneplanens samfunnsdel  

• Behovsdekning antall elevplasser (miljømessig bærekraft)
• Bostedsutvikling og nærmiljø (sosial bærekraft)
• Folkehelse og reisevei (sosial bærekraft)
• Utenomhusarealer og trafikksikkerhet (miljømessig bærekraft)
• Utnyttelse av eksisterende infrastruktur i idrettsanlegg (miljømessig bærekraft)  

Skoledrift

• Kapasitet og kompetanse ansatte (pedagogisk kvalitet)
• Fleksibilitet i utnyttelse av pedagogiske ressurser og andre relevante fagpersoner (økonomisk bærekraft)  

Skolesammenslåing

• Integrasjon av ulike skolekulturer (økonomisk bærekraft)  

Bygningsmessige vurderinger

• Nybygg (miljømessig bærekraft)
• Oppgradering av eksisterende bygg til dagens standard (miljømessig bærekraft)
• Universelt utformede lokaler som tilrettelegger for alle barn, uavhengig av funksjonsevne (sosial bærekraft)
• Salg/avhending/alternativ bruk av bygg (økonomisk bærekraft)  
• Klimaavtrykk (miljømessig bærekraft) 

Beste økonomiske løsning inkludert kostnader reisevei

• Investeringsomfang, forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader), kostnader skoledrift inkludert reisevei (økonomisk bærekraft)
• Nåverdi livssykluskostnader (økonomisk bærekraft) 

Vi jobber med kartlegge dette, og publiserer svaret her når det er klart.

Større skoler kan gi bedre muligheter for faglig utvikling og samarbeid blant lærere, samt et bredere tilbud av valgfag og aktiviteter for elevene. 

Kommunen vil sikre medvirkning fra alle involverte parter gjennom arbeidsmøter og høringer for å få innspill og sikre en helhetlig vurdering. 

Kommunen vil legge vekt på trafikksikkerhetstiltak for å sikre trygge skoleveier som en del av vurderingene.

Skoler som legges ned kan bli omgjort til andre kommunale formål, solgt, eller brukt til andre samfunnsnyttige formål. Kommunen vil vurdere den beste bruken av disse bygningene. 

Endringer i skolestrukturen kan påvirke tettstedsutviklingen ved å konsentrere skole- og fritidstilbud i enkelte områder. Dette kan føre til økt aktivitet og attraktivitet i disse områdene, mens for de som kan miste skolen i nærmiljøet kan dette ha negative konsekvenser. 

Forslaget til framtidsløsning for skoler i Enebakk vil inkludere et saksgrunnlag med en mengde fakta om alle skoler.  

Når forslaget til fremtidsløsning for skoler i kommunen er ferdig, blir det anledning for innbyggere, organisasjoner, lag og foreninger og andre interessenter til å komme med innspill.  

Alle innspill blir gjennomgått og tatt med som en del av kommunedirektørens forslag til framtidsløsning for skoler i Enebakk (saksframlegget). Saksframlegget behandles politisk vår/sommer 2026.

Alle som ønsker å si noe om framtidsløsning for skoler i Enebakk-saken kan delta i den offentlige høringen. Alle svar fra høringen blir offentliggjort og et oppdatert saksgrunnlag med høringsinnspill blir sendt til politikerne, slik at de får vite hva innbyggerne mener.

Som en del av kartlegging og analysearbeidet så vil vi søke innspill og synspunkter gjennom møter for ansatte, elever, foreldre, innbyggere, organisasjoner, lag og foreninger og andre interessenter. Innspillene og synspunktene vil bli vurdert tatt med i utarbeidelsen av høringssaken. Det betyr at alle får anledninger til å påvirke framtidsløsningen i to omganger. Den første muligheten er når arbeidet med rapporten pågår, mens den andre er etter at rapporten er sendt ut på offisiell høring.  

Med unntak av hovedalternativ 7, en barne- og ungdomsskole for hele kommunen, så planlegges det med å opprettholde dagens skolekretser for barnetrinnet. For ungdomsskoletrinnet er det flere hovedalternativer som kan innebære endringer av dagens skolekretsgrenser. 

Alle kan påvirke arbeidet med framtidsløsning. Du kan gjøre det når administrasjonen holder på å utarbeide rapporten, og etter at rapporten er sendt ut på offisiell høring. Det legges opp til møter med ansatte og elever på hver av skolene. I tillegg kommer “åpne” møter for alle på tidlig kveldstid på hver av skolene og i rådhuset. 

Framtidsløsning for skoler i Enebakk-saken skal ut på høring. Det betyr at alle som ønsker det også kan sende inn sin mening i saken. Du kan delta i høringen som privatperson eller som en del av en organisasjon (for eksempel et idrettslag, FAU, borettslag). Alle høringssvar blir offentliggjort og alle høringssvar blir vurdert og kommentert i den politiske saken.

Informasjon om når og hvordan man sender inn svar til høringen finner du blant annet på artikkelsiden om høringsinnspill, og under kunngjøringer av planer og høringer på våre nettsider.

Det kan bety at noen elever må bytte skole, at noen får lengre reisevei, noen kan få behov for skoleskyss, noen må kanskje gå på en annen skole enn søsken og noen kan komme til et større miljø som for noen kan oppleves utrygt.

Det kan også bety at elever får flere nye venner, får et nytt og kanskje større sosialt miljø og kan få bedre tilgang på tilpasset opplæring fordi økonomien er bedre.  

Dersom skolen legges ned vil overgang til ny skole forberedes og planlegges med de som berøres av endringene.

Det kan bety at lærere får nytt arbeidssted.  Det kan også bety at ansatte kommer i nye og større fagmiljøer og får brukt kompetansen sin på en annen måte.  

Det kan også bety lengre reisevei, krevende hverdagslogistikk og nytt og større arbeidsmiljø som for noen oppleves utrygt.